Den sosiale veven

Jeg leser i Kurdin’s Blogg om den hurtige utviklingen av sosiale nettsteder, svært interessant lesing og det satte i gang tankene rundt denne bloggposten her. Vi skriver og snakker som om Internett alltid har eksistert, og det føles kanskje sånn for  den yngre generasjon. Sannheten er at de færreste av oss hadde e-post på begynnelsen av 1990-tallet, man visste ikke hva det var engang.

Det er ikke til å komme forbi at Tim Berners-Lee oppfant World Wide Web I 1989. Hans geniale oppfinnelse revolusjonerte verden og bruken av Internettet. Vi kan takke han for at vi har mulighet til å skape eller besøke millioner av hjemmesider med all mulig interessant og uinteressant informasjon, underholdning m.m. Sannheten er at han kunne ha tjent seg styrtrik på dette, men han valgte å gjøre Internett fritt og gratis. Det er svært få mennesker som har forandret verden så fundamentalt som det han gjorde for 21 år siden.

Da Tim Berners-Lee skapte verdensveven hadde han en visjon om at nettet skulle være mye mer enn et verktøy for forskning og formidling, det skulle binde folk sammen sosialt slik at de kunne samarbeide og kommunisere med hverandre (http://www.w3.org/People/Berners-Lee/Weaving/Overview.html).

Siden har dette revolusjonert verden på en måte som ingen kunne forutse verken på Cern eller i resten av verden.

Utviklingen har hele tiden vært drevet frem av en egen indre logikk; jo flere brukere som tar i bruk Internett, jo flere mottakere og dermed nye brukere. Sagt på en annen måte; positiv nettverkseksternalitet.

edderkoppnett

Bildet er hentet fra Det nasjonale nettstedet for matematikk.

Men hva har dette gjort med oss? Konkret har vi fått en gevinst på tid og tilgjengelighet. Med få klikk og færre sekunder kan vi tilskaffe oss alt fra doktordisputaser til billige flyreiser og kjærester. Internettet er første kilde til viten og informasjon og man er ganske blind om man ikke ser mange fordeler med dette. Det er likevel ikke udelt positivt, jeg mener vi har mistet noe på veien. Vi kommuniserer mer, ja, men måten vi kommuniserer på baserer seg nesten kun på det skrevne ord. Vissheten om hva vi sier når vi ikke sier det, mister vi, det er mindre rom for fortolkning. Tenk på hva tonefall, pauser og gestikulasjoner har å si for et samspill mellom to personer. Et annet aspekt som ikke er udelt positivt er vår rastløshet. Vi er vant med å alltid være på nett hvor alt går stort sett knirkefritt og raskt. Vi kommer verden rundt med et klikk. Påvirkes vi ikke av dette, påvirkes ikke hele samfunnet? Vi er aldri i ro.

Som jeg skrev innledningsvis hadde Tim Berners-Lee en visjon om at Internett skulle skape et fellesskap med adgang for hele verden. Så er dessverre ikke skjedd, f.eks så har under 5 prosent av Afrikas befolkning tilgang til veven. I land som bl.a Kina og Iran er det streng sensur på hva folk får tilgang til. Det er sågar sensur på folks egne blogger. Det var ikke dette Tim Berners-Lee hadde i tankene da han skapte verdensveven.

Se gjerne bloggposten jeg skrev for 5 dager siden Internet tilgang for alle

Om inger urdal

Inger Urdal
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

3 svar til Den sosiale veven

  1. F H sier:

    Den sosiale veven er ikke bare en overskrift, det er også tittelen på et kurs på informasjonsvitenskap INFO114 Den sosiale veven. 5 studiepoeng, går om våren, åpent for alle med studierett ved UiB, krever ingen forkunnskaper, ikke overlapp med andre kurs, emneoppgave teller 40% og 2 timers skriftlig eksamen 60% av karakteren.

    Les mer i mitt blogginnlegg:

    http://fhdikult110.wordpress.com/2010/09/16/info114-den-sosiale-veven/

    • inger urdal sier:

      Greit du opplyser om det. Jeg tok faktisk kurset våren 2009. og har også lest det du skrev i bloggen din. Kurset tar for seg mer av det teoretiske i motsetning til her på DIKULT110 hvor vi må praktisere. Men et greit kurs å ha.

      • F H sier:

        Det er å håpe at andre som tar dikult110 samt andre også finner interesse av å ta info114. Da var det vel det kurset som inspirerte til overskriften på denne bloggposten.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s