Apropos dette med dataspill, så har villeple noen fine betraktninger om det.

Alt dette er kjente tjenester som flere av oss bruker daglig, ja ofte flere ganger for dagen. Mange av tjenestene er fantastiske, faktisk svært nyttige og de gjør mange ting enklere. Men tenker vi på at ved å bruke disse gir vi Google tilgang til livene og rutinene våre?

Google vet hvem vi er og hvor vi til enhver tid befinner oss. Dette godtar vi stilltiende. Stoler vi på at informasjonen vi gir de tilgang til ikke blir misbrukt?

Mange av tjenestene er gode og effektiviserer våre liv foran datamaskinen, vi forestiller oss at de er gratis også. Men er de det?  Tjenesten er tilsynelatende gratis, men Google bruker de til å samle inn data om deg og dine interesser. Dette er verdifulle data som selges videre til aktører som dytter spesialtilpasset reklame på deg. Hvor komfortabel er du med dette? Er det  en høy pris å betale for å bruke Google?

Ingen tvinger oss til å bruke Google produkter, vi kan velge å spre aktiviteten vår utover flere aktører.

Ikke la noen eie ditt digitale liv. Eller hva tenker du?

1. Bakgrunn

Bressvika er et idyllisk sted helt i sjøkanten nord-vest på Radøy ca 10 km fra kommunesenteret på Manger. Det består av boliger, hytter, naust og store friområder hvor alt grenser til sjø.

Bressvika Vel er en liten velforening for 19 bolig og hytteeiere med tomter som har utspring av gnr 28 bnr 4. Velforeningen ble startet våren 2009 som en konsekvens av at grunneier ikke har gjort ferdig vei, vann og kloakkanlegget. Foreningen har satt som formål å fremme medlemmenes felles interesse i området og virke for stedets sosiale og fysiske miljø, og alles trivsel og sikkerhet. I tillegg skal velforeningen ivareta stedets interesser som et hørings- og samarbeidsorgan overfor kommunen, andre offentlige instanser og ikke minst i forhold til at utbygger overholder sine forpliktelser for å få ferdigstilt infrastruktur m.m. Styret består av 4 personer, og det er i hovedsak de som holder seg orientert om saker som vedrører velforeningens nedslagsfelt.

2. Mål og Målgruppe

Hovedmålgruppe er medlemmene i Bressvika Vel.                                                                 Bressvika Vel skal ikke fortrinnsvis vise seg frem og verve nye medlemmer. Det sentrale for oss er å ha et sted vi kan kommunisere med og informere den faste medlemsmassen, og ikke minst få de engasjert i saker som angår dem.Vi vil likevel satse på å skape et produkt som andre, herunder bl.a. Radøy kommune, også kan ha nytte av å forholde seg til.

3. Bressvika Vel i sosiale medier

Jeg har vurdert flere muligheter til bedre kommunikasjon mellom medlemmene og mellom styret og medlemmene. Det er viktig at mediet jeg velger må være lett tilgjengelig for samtlige. Styret i velforeningen har ofte snakket om at vi skulle hatt en hjemmeside. Ingen av oss har kompetanse til å lage det og med tanke på at vi er en så liten forening har vi ikke engang vurdert å kontakte webdesignere.

Jeg har googlet og sett litt på hvordan andre velforeninger ordner seg. Mange har ”vanlige” hjemmesider, noen helt enkle mens andre har avanserte og flotte sider. Noen har opprettet facebooksider og –grupper, uten at det virker som om det er så mye aktivitet der.

For et par uker siden etablerte jeg en facebookgruppe, men fant etter samtaler med folk i Bressvika at dette ikke var noen god ide da det ekskluderer de som ikke selv har en facebookprofil. I googlingen min kom jeg over Dalsminde Velforening som hadde etablert seg på Google groups. Dette kunne vært et alternativ for oss, men etter å ha blogget i vel 1 måned har jeg erfart at bloggmediet er svært fleksibelt og at det vil kunne passe godt til vårt formål. Svært mange velforeninger har laget blogger, mange fine, oversiktlige og oppdaterte.

En fordel med blogg er at den kan se ut som en hjemmeside, alle kan bidra med synspunkter og det kan være hyggelig for andre også å besøke den. Jeg har altså valgt blogg, http://bressvika.wordpress.com/, som sosialt nettsted for Bressvika Vel.

Min begrunnelse for å bruke sosiale medier til å fremme Bressvika Vel er at jeg vil vi skal være tilstede på en arena hvor medlemmene kan nå oss. Vi skal være synlig, informere og kunne være i dialog med saker som angår organisasjonen. Blogging gir mulighet til en toveis kommunikasjon, og vi vil hurtig kunne dele informasjon og diskutere viktige saker relatert til organisasjonen. Målet er at vi skal engasjere medlemmene til å ta aktivt del i vel`et sitt arbeid.

4. Hva skal bloggen inneholde

1. skal ha et pent velkomstbilde
2. info om velforeningen
3. info om aktiviteter
4. dugnad
5. bildegalleri
6. lenker til relevante nettsteder, det kan f. eks være kommunen, det lokale kunstsenteret, biblioteket, andre velforeninger
7. sakspapirer relatert til området (som ikke er untatt offentligheten)
8. styremøtereferat og annen info fra styret
9. saker knyttet til nedslagsfeltet etter innspill fra medlemmer eller styret

5. Etiske retningslinjer

Det er viktig å opprettholde en god etisk standard på nettstedet. Jeg har formulert noen retningslinjer jeg vil vi skal holde oss til. Disse er basert på bl.a Nettvett.no og Datatilsynet om personvern i sosiale medier.

1. ikke legge ut bilder av personer uten samtykke
2. urdere om det som skal legges ut tåler offentligheten
3. ta personvern på alvor
4. vite at blogginnlegg er underlagt grensene for ytringsfrihet
5. ikke bruke andres innhold uten samtykke, evt huske å lenke og fortelle hvor kilden er

6. Mulige fallgruver

Det er alltid en fare for at man ikke når frem med budskapet sitt. Bressvika Vel skal være i sosiale medier fordi vi skal tilføre våre medlemmer en verdi og da må vi engasjere de.    Det har vi ikke gjort hvis

1. vi lager en blogg som ikke fremstår som innbydende
2. vi oppdaterer bloggen for sjelden
3. vi utelukkende har en negativ vinkling
4. medlemmene ikke besøker siden
5. medlemmene lar vær å gi kommentarer
6. medlemmene kommer med usakligheter

For å forhindre nevnte punkter må vi lage en blogg som visuelt er oversiktlig og ryddig. Ting som er irrelevante for velforeningen skal fjernes fra bloggen, så som widgeter som ikke brukes. Bloggen skal administreres av velforeningens styre. Det er viktig at det som legges ut offisielt fra velforeningen ikke har dårlige språkformuleringer og skrivefeil. Vi vil ikke fremstå som useriøse. Folk i dag har en høy terskel for hva de bruker tid på, det blir derfor viktig at budskapet er lettlest og at medlemmene intuitivt er klar for å engasjere seg. Bloggen skal ikke bare brukes til tørr kommunal korrespondanse, men skal informere om evt. felles aktiviteter som jonsokfeiring, fiskekonkurranser, dugnader m.m. Samtidig er det også viktig at medlemmene vet at bloggen jevnlig oppdateres, uten at det nødvendigvis er ”listefyll”. En løsning kan være at alle medlemmer får en e-post eller sms ved oppdatering. Alle medlemmene skal ha anledning til å kommentere og komme med innspill. Administrator vil være obs på om kommentarfeltet blir brukt til å skrive upassende kommentarer og påse at ikke private anliggende medlemmene i mellom foregår på denne arenaen. Det er også en fare for at styret, som også skal drifte bloggen, blir skiftet ut.

7. Suksess/ ikke-suksess

Jeg er inneforstått med at strategiplanen min ikke er nyskapende. Andre velforeninger har profilert seg på lignende måter, men om de har oppnådd målsettingen sin vet ikke jeg. Likevel tror jeg at for Bressvika Vel er det lite som skal til for å gjøre forbedringer. Vi har til nå kommunisert med medlemmene via e-post og på fysiske møter. Ved å ta i bruk sosiale medier ser jeg for meg en effektiv mulighet til å nå og bli hørt av alle medlemmene. I tillegg ser jeg det som positivt at vi kan profilere oss overfor andre instanser i kommunen. Suksessen kan vi måle ved å lese besøksstatistikken, antall kommentarer, og medlemmenes tilfredshet.

“A Brief History of Electronic Literature”

Helt siden Johan Gutenberg[1] oppfant boktrykkerkunsten for 5-600 år siden har mennesket søkt etter kunnskap og underholdning i trykte bøker. Samfunnsendringer og teknologisk utvikling muliggjør andre og nyere måter til deltakelse og tilegnelse av informasjon.

Utvikling av elektronisk litteratur startet med hypertekst fiction allerede på 1960-tallet[2], men det er først etter at verdensveven kom på slutten av 1980-tallet at denne sjangeren for alvor begynte å ta form. Elektronisk litteratur ble først distribuert på disketter, senere på CD`er, for så å også bli distribuert på verdensveven.

Hva legger vi i begrepet elektronisk litteratur?                                                                             I følge Jill Walker er elektronisk litteratur[2] ”fortellinger som kun kan leses elektronisk, altså på en dataskjerm”. I likhet med andre sosiale medier åpner elektronisk litteratur opp for interaksjon mellom to eller flere lesere. Og det poengteres at elektronisk litteratur er noe annet enn litterære tekster publisert som e-bøker eller i elektronisk format på verdensveven[3].

Elektronisk litteratur er en kompleks vev av aktiviteter som inkluderer mer enn det vi tradisjonelt forbinder med litteratur ved at man kan utnytte teknologien til å gjøre ting som er umulig i trykte bøker og som inkluderer annet enn det konvensjonelle bildet man har av skriving og lesing. Dette kan være å involvere leseren til å interagere med tekster og være med å styre innholdet ved f.eks. klikke på ulike linker forfatteren har lagt i teksten, eller legge til egne tekster. Valget er leserens, innenfor forfatterens rammer. Det kan være animerte tekster, gjerne poesi, hvor ord og bokstaver endrer seg på skjermen[4]. Elektronisk litteratur orienteres også mot andre områder som gjør at man må endre oppfattelsen av hva litteratur kan være. Katherine Hayles [5] mener mange dataspill, filmer, tegnefilmer, digital kunst, grafisk design og elektronisk visuell kunst kan høre innunder begrepet elektronisk litteratur. Dataspill har ofte fortellende komponenter og litteraturtekster har spillelementer.

Elektronisk litteratur er lett tilgjengelig for alle som har en datamaskin og internettilgang. Sjangeren virker å være mer prosessorientert enn produktorientert ved at leseren aktiviseres og er med på å forme hendelsesforløpet.

Referanser

[1]Rannem Øyvind (2009)Johann Gutenberg. [Internet] Tilgjengelig fra: http://www.snl.no/Johann_Gutenberg [Nedlastet:27.9.2010]                                                [2] Walker Jill (2003) men er det litteratur ? [Internet] Tilgjengelig fra: http://jilltxt.net/txt/skjermtekster.html [Nedlastet:29.9.2010]                                           [3] Bjørkelo Kristian (2008)Elektronisk litteratur[Internet] Tilgjengelig fra: http://www.forskning.no/artikler/2008/september/195186 [Nedlastet:29.9.2010]          [4] Elektronisk litteratur i Norden [Internet] Tilgjengelig fra: http://elinor.uib.no/blog/?side=ellit [Nedlastet:27.9.2010]                                                                                                   [5] Hayles Katherine. Elektronic Literature: what is it? (2007) [Internet] Tilgjengelig fra: http://eliterature.org/pad/elp.html [Nedlastet:27.9.2010]

Det er ikke til å komme forbi at Tim Berners-Lee oppfant World Wide Web I 1989. Hans geniale oppfinnelse revolusjonerte verden og bruken av Internettet. Vi kan takke han for at vi har mulighet til å skape eller besøke millioner av hjemmesider med all mulig interessant og uinteressant informasjon, underholdning m.m. Sannheten er at han kunne ha tjent seg styrtrik på dette, men han valgte å gjøre Internett fritt og gratis. Det er svært få mennesker som har forandret verden så fundamentalt som det han gjorde for 21 år siden.

Da Tim Berners-Lee skapte verdensveven hadde han en visjon om at nettet skulle være mye mer enn et verktøy for forskning og formidling, det skulle binde folk sammen sosialt slik at de kunne samarbeide og kommunisere med hverandre (http://www.w3.org/People/Berners-Lee/Weaving/Overview.html).

Siden har dette revolusjonert verden på en måte som ingen kunne forutse verken på Cern eller i resten av verden.

Utviklingen har hele tiden vært drevet frem av en egen indre logikk; jo flere brukere som tar i bruk Internett, jo flere mottakere og dermed nye brukere. Sagt på en annen måte; positiv nettverkseksternalitet.

Bildet er hentet fra Det nasjonale nettstedet for matematikk.

Men hva har dette gjort med oss? Konkret har vi fått en gevinst på tid og tilgjengelighet. Med få klikk og færre sekunder kan vi tilskaffe oss alt fra doktordisputaser til billige flyreiser og kjærester. Internettet er første kilde til viten og informasjon og man er ganske blind om man ikke ser mange fordeler med dette. Det er likevel ikke udelt positivt, jeg mener vi har mistet noe på veien. Vi kommuniserer mer, ja, men måten vi kommuniserer på baserer seg nesten kun på det skrevne ord. Vissheten om hva vi sier når vi ikke sier det, mister vi, det er mindre rom for fortolkning. Tenk på hva tonefall, pauser og gestikulasjoner har å si for et samspill mellom to personer. Et annet aspekt som ikke er udelt positivt er vår rastløshet. Vi er vant med å alltid være på nett hvor alt går stort sett knirkefritt og raskt. Vi kommer verden rundt med et klikk. Påvirkes vi ikke av dette, påvirkes ikke hele samfunnet? Vi er aldri i ro.

Som jeg skrev innledningsvis hadde Tim Berners-Lee en visjon om at Internett skulle skape et fellesskap med adgang for hele verden. Så er dessverre ikke skjedd, f.eks så har under 5 prosent av Afrikas befolkning tilgang til veven. I land som bl.a Kina og Iran er det streng sensur på hva folk får tilgang til. Det er sågar sensur på folks egne blogger. Det var ikke dette Tim Berners-Lee hadde i tankene da han skapte verdensveven.

Se gjerne bloggposten jeg skrev for 5 dager siden Internet tilgang for alle

I dag leser jeg i Dagbladets nettavis at Google er i ferd med å gi opp det såkalte nettnøytralitetsprinsippet på det mobile Internettet. Ja, det er riktignok på det mobile Internettet, ikke det fysiske, men det er jo en kjensgjerning at det mobile nettet er det hurtigst voksende. Prinsippet går ut på at trafikk fra alle innholdsleverandører skal behandles likt, og det skal være umulig for kommersielle operatører å opprette bomstasjoner på nettet som deler den digitale almenningen inn i ”motorveier” og ”kjerreveier”. Det skal med andre ord ikke være en selvfølge at man har tilgang til alt på nettet. Dette synes jeg minner mye om det Bente Kalsnes skriver i bloggen sin om allerede eksisternde restriksjoner og sensur i Internett tilgang i Iran og Kina. Hun skriver: “Take a closer look at article 19 in the 61 years old declaration that states that “Everyone has the right to freedom of opinion and expression; this right includes freedom to hold opinions without interference and to seek, receive and impart information and ideas through any media and regardless of frontiers.””

Dagbladet referer i artikkelen sin til et tidligere intervju med Vint Cerf som sa at ”det er denne grunnleggende åpenheten i nettet som har skapt hele denne historiske unike innovasjonskulturen, hvor all nyskaping skjer i nettets utkanter.”

Web`ens far, Tim Berners-Lee uttrykte følgende da han ble kjent med forslaget: — I det øyeblikket man gir slipp på nettnøytralitet, går web-en slik vi kjenner den i dag tapt. Man mister noe vesentlig, det at enhver fornyer kan unnfange en idé, opprette et nettsted hvor det måtte være, og la det spres gjennom jungeltelegrafen, sa Berners-Lee ifølge Digi.no.

Hvorfor skal noen mektige bestemme hva jeg skal se og gjøre på nettet?

Jeg liker å regne meg selv som en sosial person; jeg har nære venner, perifere venner, studievenner og familie. Alle disse arenaene er opphav til utallige andre bekjentskaper som jeg mer eller mindre må eller vil forholde meg til. Noen liker jeg bedre enn andre, og aktivitetsnivå og innhold varierer. Noen ganger er det ansikt til ansikt kontakt, mens andre ganger er det telefon/ sms eller e-post. Jeg foretrekker ansikt til ansikt slik at jeg ser hele personens atferd og kan danne meg et klarere bilde.

Innenfor det vi definerer som sosiale medier har jeg laget en profil på facebook, men jeg har ikke bilde knyttet til den og jeg har vel bare skrevet på ”veggen” et par ganger. For å få tilgang til andres facebook sider, måtte jeg opprette den. I tillegg har jeg opprettet denne bloggen og skrevet 4-5 innlegg foreløpig.

Jeg bruker internett ofte for å søke informasjon eller utføre handlinger, enten det er studierelatert eller privat.  Men hvorfor er jeg så skeptisk til, eller kanskje redd sosiale nettsteder? Er det den vanskelige balansegangen i åpenhetens tidsalder mellom det jeg vil ha privat og det som offentliggjøres? Skal jeg by på meg selv til alle? Er det først kommet på nett så kan jeg jo ikke angre det. Ikke noen god tanke at arkivet er tilgjengelig for alle og kan googles og i aller verste fall siteres. En tanke Jill W Rettberg beskriver i bloggen sin   er at det ikke handler bare om nåtiden, men hvem i fremtiden som kan komme til å lese og evt. bruke det man har publisert på nettet.

Jeg ser at sosiale medier kan bidra til et åpnere samfunn. Folk kan bidra i større grad enn tidligere hvor man stort sett var passive mottakere i medier til at man nå kan delta aktivt og bidra selv med innhold. Et sosialt nettsted er en plass man er for å vise seg frem, men man må ha noe å bidra med for at det skal være interessant for andre å lese. Det holder ikke å fortelle omverden at du er ferdig med middagen, at huset er vasket, at du har vært på joggetur eller at du kjeder deg på jobb. Etter å ha skumlest en del facebook vegger de siste dagene er jeg overrasket over å finne så mye tullprat fra både velutdannede og ikke så veldig velutdannede mennesker. Jeg skjønner rett og slett ikke hvorfor. Man kan helt sikkert bygge nettverk ved hjelp av sosiale medier, men da må man være seg bevisst hvilken målgruppe man har. Jeg kan se at terskelen for å ta kontakt er mye lavere hvis man kan referer til noe man har skrevet på nettet, både på godt og ondt.

Jeg har mange ganger lurt på hvor mange av familiens eller arbeidsgivers timer som går med til å følge opp facebook- siden til folk. Hvor mye tid bruker du pr. dag på f.eks facebook?